Superkul.no har mote og enda mer på nett! De har alt fra sko og klær til kostymer, solbriller, sminke, extensions, klokker, spill, interiør osv. Jeg har tidligere hatt et par bestillinger fra Superkul og leveringstiden er veldig rask! Den vanlige leveringstiden er på 2-3 dager etter bestiling. Jeg er også veldig fornøyd med kundeservicen de har. I samarbeid med Superkul.no kan dere vinne en av piercingene dere ser nedenfor som jeg har mottat fra dem.
Det eneste DU trenger å gjøre er:
♥ Legge igjen navn og e-postadresse i kommentarfeltet
God fredag, dere! For en herlig dag! Klarte ikke dra meg opp av sengen før kvart over 10. Og endelig er helgen her, det skal bli utrolig deilig. Skal snart på skolen, og gjennomføre 3 timer med norsk undervisning. Gleder meg sååånn til å komme hjem til ho mor og hjemmelaget middag. Nå skal jeg jo ikke tilbake på skolebenken på over en uke, lykke ♥ Men selvom jeg har skoleferie – så er det slutt på late dager! Har jobb hver dag uten om Mandag og Søndag. Jeg får også mer tid sammen med kjæresten denne uken.
Nå må jeg snart løpe, ellers kommer jeg for sent. Begynner på skolen kl. 11:45 hver fredag (har jeg fortalt at det er veldig deilig?).
Har du noen tips hvordan man øver til prøver? Ta notater (spesielt i timen) , deretter svare på alle test deg selv eller oppsummeringsspørsmålene, før du skriver ned hele presentasjonen som evt. læreren din har gitt ut, så kan du lese gjennom hele kapittelet (husk de viktigste rutene eller det som står ute i margen).
Bruker du eyeliner? Ja.
Gleder du deg til neste år? Om du mener neste skoleår – så JAAA!
Vasker du håret ditt hver dag? Nei.
Hvordan får du så tykt hår? Det er naturlig tykt!
Kjenner du noen som er på topplisten? Nei.
Bryr du deg om stygge kommentarer? Nei, om du hadde spurt meg for 3 år siden, så hadde du fått et helt annet svar på det spørsmålet.
Jobber du mye for karakterene dine? Ja, jeg gjør iallefall mitt beste.
Kan du ha “5 favorites in my wardrobe?” Ja.
Er du glad i godteri? Hvilket? Er veldig glad i skikkelig sure godteriet, slik som “brenner” på tungen.
Hvor bred er sengen din? 1.20 (tror jeg)
Hva har du tenkt å bli? Barnehagelærer.
Er du flink til å spise frukt? Nja, kunne blitt flinkere.
Hvilke kjole ser du på som den fineste kjolen din? Disse har jeg da i garderoben min! Elsker de …
Hei dere! Ettersom jeg ser at jeg har fått litt flere lesere her på bloggen, så tenkte jeg at jeg kunne kjøre i gang en liten spørsmålsrunde, siden det kanskje er enkelte som lurer på noe de ønsker svar på og slik, og jeg vet ikke når den avsluttes, men det blir nok senere. Jeg kommer til å svare på video. Spør om hva som helst, men jeg kan ikke love at jeg svarer på hva som helst.
Jeg deler også ut en EOS lipbalm for dem som stiller flest spørsmål 🙂
Det føles virkelig ikke bra å miste et eller flere familiemedlemmer som virkelig har vært der en stor del av livet ditt, jeg måtte oppleve nettopp dette, og jeg husker det som det skulle vært i går : ” Det var slutten av 10ende klassen, vi hadde nettopp hatt skriftelig eksamen, og likefør vi skulle få vite hva vi skulle oppi munnlig eksamen – fikk jeg den sjokkerende nyheten (jeg aldri trodde ville komme). Hadde vært på 4H samling nede på barneskolen, hvor vi spilte volleyball og hadde det gøy. Mamma kom kjørende for hun ville vi skulle komme hjem – jeg hadde ikke lyst før jeg fikk vite hva som var galt, mamma måtte fortelle meg det med en gang. Jeg har aldri vært rask til å reagere på sjokkerende ting, og det er for jeg reagere lenge etterpå. Jeg sprang for å hente 4H boken og sa i fra til lederen at jeg måtte hjem. Lederen såg det på meg, at det var noe som var galt – siden jeg ikke klarte å se på henne.
Tante og søskenbarnet mitt hadde vært i en ulykke hvor de hadde kollidert med en buss, og det er ikke noe du hører hverdag, eller en hører det hverdag, men en tenker aldri over at det kan være deres egne. Tanten min døde momentant, og var ikke til å redde, og søskenbarne mitt ble fraktet til Ullevål (hvor han lå i en uke før han også døde). Midt oppi alt det her, skulle jeg opp til eksamen, og dagen etterpå måtte jeg på skolen for å høre hva jeg kom oppi – jeg kom oppi Naturfag (som var og fremdeles er favorittfaget mitt på skolen). Innen jeg kom hjem til mamma – hadde allerede kontaktlæreren min ringt og snakket med mamma ang. fritak fra eksamen pga at jeg hadde vært gjennom så mye (pga tanten min / mamma´s søster) og alt som skulle skje de neste dagene. Jeg fikk fritak.
Det var så mye som skjedde de to ukene, og jeg gikk klipp av skoleavsluttningen med klassen, diverse andre aktiviter. Men det beste av alt var at jeg fikk tatt farvel med tanten min som alltid hadde vært der for meg (hvem skulle jeg tekste med nå, når jeg ikke kunne få hjelp av mamma?) Du var jo ikke her lengre – hvem skulle jeg snakke med? Og ca. en uke senere fikk vi beskjed om at søskenbarne mitt tapte kampen og det ble nok en begravelse til, og det var helt forferdelig og måtte si farvel til søskenbarne ditt som du nylig hadde fått enda bedre kontakt med fordi dere nettopp hadde fått MSN, og at han eller tanten min ikke skulle logge på lengre , og at det skulle poppe opp ” Hei Gunn” eller “Hei vennen”. Det var en følelse som gikk langt inn på meg.
Jeg har også mistet både bestemor, bestefar, farfar , onkel og onkelen til mamma. Det er like ille hver gang vi mister noen som betyr så utrolig mye for oss. For vi tenker at vi kommer aldri til å miste noen, og at alle skal leve livet fult ut – at de alltid vil være der for deg. Men selvom de ikke er her – så vil de alltid være her, og det er for at de alltid vil være i hjerte ditt.
// Dette skjedde i 2009 //
Har du noen gang mistet noen som sto deg veldig nær?
På mitt forrige innlegg skrev jeg mye personlig, også ting jeg ikke nødvendigvis hadde trengt å skrive, men ting jeg likevel tok med. Jeg var veldig usikker på hvordan de fleste kom til å reagere , men det fikk jeg fort erfare at det kom bare støttende meninger og ingenting negativt. Jeg følte det var på tide og poste “min historie” ettersom den også hadde ligget på utkast i minst 2 år, og jeg følte meg virkelig ikke klar til å poste innlegge før i går. Satt der med enkelte tanker “hvordan kommer dette til å gå?” “Kommer jeg til å få negativ tilbakemelding?” “Eller hvordan kommer de til å reagere?”. Jeg publiserte også innlegget på facebook, og rundt omkring til enkelte av mine chattvenner på facebook. Tilbakemelding jeg fikk var alt annet enn hva jeg trodde kom til å skje. Dere støttet meg!
Dette er egentlig noe jeg aldri skulle skrive om, noe jeg aldri ville dele med andre enn meg selv. Hos meg var hemmeligheten trygg – men jeg velger og dele den med dere nå. Mobbere og mobbeoffer. Jeg har det utrolig fint nå, jeg er sterkere enn aldri før – og er rett og slett glad for opplevelsen min. En erfaring som gjorde meg sterkere. Selvbildet mitt var på bånn, men jeg har klart og bygge det opp igjen i løpet av åra – og det er noe jeg er kjempestolt av. Ikke vær jenta jeg var, som holdt alt inne, og bar på den tunge byrden alene. Det er tungt, ihvertfall i lengden – og uansett om du tror alle vil se ned på deg av den grunn, så vil du se at det var verdt det.
Jeg har ikke alltid vært like heldig, men den har ikke vært brutal mobbing som tar livet av meg. Se heller for deg jenta som alltid sto igjen. Se for deg at alle kalte deg stygge ting fordi du var annerledes. Jeg hadde en liten detalj ingen andre hadde; og derfor ble jeg automatisk et mobbeoffer. Jeg ble mobbet. Folk har kalt meg diverse ting, og det pågikk fra 1 til 9 klasse, men det ble ikke “påvist” før i 5. klasse når læreren ringte moren min og sa “datteren din blir mobbet på skolen, jeg får bare lyst til å klemme henne hardt inntil meg”. Den dagen forandret livet til alle hjemme, og jeg som ble mobbet, klarte aldri og fortelle mine egne foreldre om at “jeg blir plaget på skolen av flere på skolen”. Husket spesielt en gang – jeg hadde fått noen purrpurr lilla tøfler av mamma, som jeg var så stolt av for vi hadde fått beskjed om å ha innesko på skolen, å som jeg virkelig elsket de skoene, men EN dag var de plutselig borte, mobberne hadde gjemt skoene mine. Og det var nok første gangen jeg gikk til favoritt læreren min og som fremdeles er favoritt læreren min i dag også, at noen hadde gjemt skoene mine, og det jeg husker mest var at hele klassen måtte bli sittende på skolen helt til skoene mine dukket opp igjen. Spesielt på barneskolen gikk jeg enten hånd i hånd med læreren, og eller jeg sparket fotball med guttene i skolegården. Når lillebroren min startet på skolen støttet han meg alltid, for egentlig så har han vel alltid sett på meg som lillesøsteren sin (selvom jeg er hans storesøster). Men det viste seg også til senere at han og ble værende et mobbeoffer.
Jeg har hatt episoder der det pågikk som verst, der jeg knakk sammen med en gang jeg kom hjem. Så fort jeg fikk lukket døra kom tårene, og ofte hørte jeg alltid mamma spør “hva er det som galt?”. Flere dager gjennom hele barneskolen, var jeg ofte borte fra skolen fordi jeg var “syk”, men selvgrunnen var fordi jeg ble mobbet og ikke vil se de mobbet meg. Jeg ble stadig “uvenner” med jentene i klassen – enten fordi jeg gjorde noe jeg ikke burde eller noe jeg ikke burde sakt som hørtes feil for dem, og husker spesielt en gang når jeg hadde “kranglet” med en av jentene at jeg kom hjem med mindre hår på den ene siden enn på den andre siden, og ofte at vi kunne rope til hverandre at “jeg vil ikke se deg for mine øyne mer”. Men når du ført ble uvenn med den ene, så ble du automatisk uvenn med alle de andre (slik hold det på flere ganger) – men det aller værste for meg var da “ryktene” begynte å springe på bygden – og når du bor i en så liten bygd som meg så kjenner alle hverandre, eller vet hvem alle sammen er. Ryktene sprang.
Jeg begynte på ungdomsskolen, og de første måneden var helt utrolig – jeg hadde venner helt til det plutselig tok en automatisk vending, og jeg ble sittende på toalettet på ungdomskolen hver eneste skoledag i hvert eneste friminutt – bortsett fra i matfri (for da fikk vi sitte på klasserommet). Jeg hadde ingen venner resten av året så toalette var min bestevenn, og jeg kan ikke si jeg var stolt. Like før jeg skulle begynne på skolen igjen, og hadde vært på sommerferie – så fikk vi en telefon mens vi fremdeles var på ferie at farfar var dårlig og vi måtte komme hjem. Dessverre tapte farfar kampen og døde den sommeren, og plutselig de som var “mobberne” de brydde seg faktisk “trodde jeg”, og de kom med blomster på døren min og snakket med meg og ville ta meg tilbake. Hvor lenge varte det? Ikke så veldig lenge – men jeg fikk være en del av dem så lenge jeg ikke sa eller noe gjorde noe de ikke likte.
I 10. klassen klarte jeg å “rive” meg løs, og det var en utrolig god følelse – jeg fikk venner, og folk som aksepterte meg for den jeg er. Jeg lover dere det var den beste følelsen i hele mitt liv, men nå og da møter jeg på “bulker” som gjør at jeg ramler ned i et “stort sort hull”, men jeg klarer alltid opp igjen og jeg blir sterkere av det.
Jeg lover deg, det er den verste følelsen i verden. Å føle at du ikke har noen der som er villig til å hjelpe deg i frykt for at de blir mobbet selv.Å føle at du er helt alene i verden. At ingen bryr seg om deg, og du må fortsette kampen alene. Så, før du åpner kjeften neste gang; Think twice. Det er ikke alltid mottakeren tar ord på tull, og ord kan såre. Man kan ikke noe for hvem man er …
Den dag i dag har jeg et fantastisk liv med en kjæreste som elsker meg, en fantastisk jobb og et fantastisk miljø. Har familie og venner som faktisk bryr seg og ikke “dolker” meg i ryggen med første sjanse, det har vært et tøft liv (spesielt årene på barneskolen og ungdomskolen). Selv hvor ofte jeg gjerne skulle ønske jeg kunne skru tiden tilbake er det fremdeles noe av meg som ikke vil, for det som skjedde med all mobbingen og “angripene” mot meg gjorde meg bare sterkere, men jeg anbefaler ikke å bli mobbet eller at mobbere skal mobbe andre. Jeg hater virkelig mobbing, og det gjør vondt når jeg ser andre bli mobbet eller plaget å da velger jeg heller å gripe inn.
IKKE LA MOBBERNE VINNE! STOPP MOBBING FØR DET ER FOR SENT!
Heisann! Da var det mandag igjen, og det er kun 4 skoledager igjen til vinterferie!! HURRA. Motiverer meg sååå ekstremt mye! Deilig. Stod opp sent (1030) i dag, ellers har vært tidenes slappeste dag, har bare gått rundt i koseklær og sminkefritt ansikt. Sinnsykt deilig! Kan virkelig ikke beskrive hvor deilig det er å kunne ha en ekstra fridag, slappe av og bare chille og få igjen de fortapte kreftene etter arbeidshelgen. Syns døgnet går altfor fort, det burde ha blitt utvidet med mange flere timer! Uansett, nok snakk om det. Hehe..
Skal snart en tur innom kjæresten før jeg tar bussen tilbake til Volda og skolebenken. Snakkes senere folkens!
Da har jeg endelig fått ny header, utrolig deilig og ha en header jeg er fornøyd med og som er litt mer meg, har virkelig savnet en slik header. Denne utrolig stilige headeren min er laget av søsteren min, så om du ønsker deg en ny header, kan du gå innom bloggen hennes her . Hun lager header gratis, og ønsker du en ny header sjekk ut bloggen hennes! Kanskje du får drømme headeren din?
Header laget av Hanne Elisabeth ( media og kommunikasjon elev ved Volda vgs).
