Dagen min startet med noe jeg setter stor pris på – en rolig morgen som inneholder både kvalitetstid og en rolig frokost sammen med barna mine. Det er en av de få stundene jeg får ha sammen med barna mine og det å være der under frokosten sammen med dem er veldig viktig for meg. Før hverdagen setter i gang, så føler jeg at å starte dagen med frokost er fin anledning til å kunne planlegge hva som skje i løpet av dagen i dag – 

Når det kommer til innholdet i frokosten her hjemme, så er den ikke særlig å skryte av men vi spiser det vi liker og det ender oftest på grovbrød med skinkeost på eldstemann og noe kjøttpålegg på meg. Veslemor er ikke gammel nok enda til å skulle spise fast føde enda. Jeg har selvfølgelig lyst til å kunne lage en enkel, men enda mer næringsrik frokost til dømes; havregrøt med frukt eller noe annet sunt og raskt – men det får jeg komme tilbake til. 

Etter jeg og veslemor hadde levert storebror i barnehagen, dro vi hjem for å slappe av litt før vi skulle en aldri så liten tur nedom helsestasjonen for vektkontroll av veslemor. Hadde gått opp litt for lite sist uke, så vi fikk ekstra time idag for å sjekke om vi hadde gått mer opp før 6 ukerskontrollen i neste uke. Det er alltid spennende å se hvor mye veslemor har utviklet seg siden forrige gang, og det er dessverre en påminnelse for meg hvor raskt hun vokser.

Etter timen på helsestasjonen dro vi hjem for å slappe av og rydde. Jeg har alltid ment at et ryddig og organisert rom bidrar til en sunnere livsstil – både fysisk og psykisk. Det å ha et ryddig rom, med plass til lek og kreativitet for barna mine gir meg mer ro til å fokusere på dem når de er hjemme. Det å kunne sitte på gulvet sammen med dem er fin måte å tilbringe tid sammen med dem på. 

Jeg ser frem til alle stundene sammen med barna mine. Hva med dere? Har dere noen stunder dere vil dele?

Er det bare meg, eller er februar virkelig den måneden som bare forsvinner? Tenk, det er allerede 11. februar, og idag har det vært en fin og rolig dag, fylt med de små øyeblikkene av glede og takknemlighet. Som mamma i permisjon er hverdag og en ny mulighet for å kunne være tilstede og lære av datteren min, og i dag har jeg virkelig fått kjenne på det. 

Uansett så startet dagen tidlig, som alltid. Etter planlegging av hvordan dagen skulle starte med barna, var det på tide å levere eldstemann i barnehagen. Det er alltid rart å dra han, men jeg er også glad for at han får tid til å være med vennene sine og ha det gøy i barnehagen. Han er i en alder hvor han er helt i sitt eget element der, og det gjør mammahjertet mitt glad å se den utviklingen han får der ♥

Veslemor blir med både ved levering og henting i barnehagen. Det å kunne bruke hele formiddagen sammen med henne og lære å kjenne henne bedre, bare virkelig elsker denne tiden sammen med henne. Å ha tid til å være helt til stede, uten stresset med jobb. Det å bare kunne få oppleve å få et barn til har vært en gave. 

Datteren min er bare 1 måned enda, og sover flere ganger i løpet av dagen, og når hun sover nytter jeg tiden til å spise noe mat. Det å være hjemme på permisjon, kan noen ganger virke ganske kjedelig, men det er som å ha en pause fra alt annet, og en tid for å virkelig kunne fokusere på familien min og de enkle gledene vi deler sammen. Det er ofte at dagene noen ganger går langsommere når jeg er hjemme og andre dager går disse timene alt for fort.  Så på de få gangene datteren min har sovet, har jeg oppdatert litt på bloggen, og legger planer for fremtidige prosjekter. Det føles godt å være litt produktiv – men samtidig er det også godt å bare senke hele kroppen ned i sofaen.

Nå nærmer det seg snart å dra til barnehagen og hente eldstemann, og jeg virkelig elsker det øyeblikket når jeg får øyekontakt med eldstemann som bare ser på deg med et stort smil – da stopper verden opp en liten stund. Han er så full av energi og sine egen måte å være på. Det er så gøy å høre alt det nye han har lært denne dagen. 

Hvordan har dagen deres vært? Er dert noen øyeblikk dere setter pris på mer enn andre?
Gleder meg til å høre deres perspektiver.
Klem fra meg.