kan bli gal av å tenke på det!

Du sitter på pcen og har lyst og finne deg noe nytt og bruke for du er utrolig lei av det som skapet ditt inneholder av klær. Du ønsker deg nye nytt, men så har du et problem, du har ikke penger, og du får ikke før du får neste lønning fra jobben, du velger heller og ta saken i egne hender og gjennom skapet ditt med det rare i, og begynner og sette sammen klær du mener passer sammen, du føler at det antrekket er utrolig stilig, og du vil gjerne bruke det på skolen i morgen, bare for at du ønsker og gå med det fordu syns det er utrolig stilig og vil egentlig vise det for hele verden at føler du har funnet noe stilig og gå med, noe du liker.

Jeg handler mye på internett, spesielt sider som nelly.com .. for jeg føler det er så utrolig mye fint som jeg gjerne kunne ha bestilt hjem i postkassen, jeg elsker og handle. Kjøper meg kanskje en genser, shorts og et par strømpebukser som gir min forelskelse med første blikk. Det første du tenker når du står med det i hendene er; “Det er nydelig, og jeg elsker hvordan jeg har satt det sammen, og jeg vil gjerne bruke det på skolen, for å vise de på skolen at jeg også kan være mer fenimin, en bare og gjemme meg under store gensere og kosedresser på skolen”. Men så får du den tanken noen minutter før du skal gå ut døren for å dra på skolen, “nei, jeg kan ikke gå med dette antrekket, for jentene i klassen min kan tenke jeg har pyntete meg for mye, og det er jo en helt normal skoledag, jeg får heller bruke noe annet og er tilbake i store klær, og du angrer når du er på skolen”.
Og kommer med tanken “i morgen skal jeg iallefall bruke det planlagt antrekket, det blir bra, det eneste som teller er jo at jeg ser bra ut, og at jeg er fornøyd med hva jeg bruker, det er min kropp”.

Jeg har alltid vært redd for og gå i klær som skiller seg ut fra mengden, jeg har alltid vært den jenta som alltid har valgt store klær for ikke å bli lagt merke til, og slik har jeg alltid vært til jeg begynte på videregående, jeg prøvde meg en gang i syvende klassen husker jeg, da mamma hadde vært ute og handler klær til meg og kom hjem med en rosa glitter jakke og et par dongribukser, hun var lei av at jeg bare gikk i joggebukser og store hettegensere, og jeg var så stolt over de fine klærne mine og valgte og bruke de på skolen dagen etter, jeg kom på skolen og de klassen min ble sjokkert fordi jeg hadde jo aldri brukt slike klær tidligere – hvor var joggebuksen og hettegenseren? Hvor var jenta som ikke ville bli lagt merke til? Hun kom dessverre tilbake noen dager etter.

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Nå er jeg 20 år gammel, snart 21 år og jeg bryr meg ikke hva andre syns om stilen min, jeg går i det jeg vil og ønsker og bruke, syns jeg det er fint .. bruker jeg det , og som jeg alltid sier er du fornøyd med klærne bruk det, ikke vær redd for og få rare blikk og negative respons. Det er jo din kropp og din stil, ikke la andre ta deg denne gleden. Jeg har lært meg og elske stilen min, den har blitt en stor del av meg og den jeg er i dag, jeg elsker sterke farger.  Vi jenter har fått for oss at du ikke skal være finere enn meg, så du bør ikke kle deg slik … men skal det alltid være slik, får vi jo aldri vist frem vår virkelige stil, det er ikke så mye av det i videregående .. mest på barneskolen og ungdomskolen. Selvfølgelig så kan du ikke la andre bestemme over deg, og det er heller ikke meningen at folk skal la deg bli usikker på deg selv,  og hva andre mener om deg skal du iallefall ikke bry deg om. Jeg har sluttet og høre på negativ repsons angående stilen min.

Vis du skal gå med en enkel tanke for vært eneste blikk du får fra andre, kan du bli gal av å tenke på akkurat dette.

Innlegget er skrevet av meg med egne erfaringer, og egne opplevelser.