Da har vi følgt farmor til siste hvilested, og det var en nydelig begravelse – som jeg satser på at farmor satt pris på om hun hadde fått deltatt i den selv. En trist dag, men mange gode minner å dele som vi har fått oppleve med både farmor, farmor og farfar og andre familiemedlemmer ble mimret tilbake senere på dagen. Sermonien var flott – og den passet akkurat farmor. Når vi skulle lese opp de nydelige bukettene som skulle ligge på kisten, skulle hele familien samles oppe ved alteret å stå sammen som en stor familie, noen leste og de andre skulle være der som støtte. Jeg skulle lese et dikt og det som sto på kransen fra barnebarna – innerst inne trodde jeg ikke at jeg kom til å klare å gjennomføre, men det gikk fint.
Hjertet som banket for alle har stilnet av. To flittige hender er foldet, som aldrig tok, men gav. Verdig du gikk gjennom livet, var trofast, ærlig og snill. For alt du var for oss alle, Hvil i fred kjære farmor og mormor.
Takk til alle som gikk sammen med oss til farmors siste hvilested. Farmor var omsorgsfull, og alle hun var glade i, kom før henne selv.
